Tusen takk!!

Som sagt har en av de største opplevelsan med den her turen vært alle de flotte folkan vi har møtt langs veien. Vi har virkelig bare møtt koslige folk som har invitert oss inn i hjemman sine, oppmuntra oss, varma oss og stilt med nydelig mat og senge til to slitne syklista. Vi vil derfor takke alle de her superfolkan.

Først og fremst:
Familien til Nina i nord - Mamma Tove, pappa Lars-Eirik, bestemor Herborg, onkel Frank, tante Karina (med den kuleste plakaten) Magnus og Sigurd.
Familien til Sigrid i sør - Mamma Tordis, pappa Arild, bror Øystein, besten Norvald(bror Hans Kristian på tlf)


Langs veien:
Lars Simonsen som skyssa oss fra Honningsvåg til Nordkapp.
Anette, den søteste postjenta som skyssa oss gjennom en farlig tunnel.
Bror Eirik med biff, vaskemaskin og koslige kompisa.
Hermod Bjerk i Badderen som viste oss den perfekte teltplassen ved elva.
Monica og Ronja i Olderdalen med nydelig pizza og flott plen.
Leif, vår venn i stormen.
Onkel Jan og Ranveig på Sortland som gav bort senga si og stilte med frokost i stormværet.
Hans Kristian og Kjersti Dolmen med varm dusj og pizza og den mjukeste kaninen.
Tone naprapat i Bodø som fiksa knær og nakke.
Fass på Ågskardet som stilte med tente lys, nydelig mat og gode klemma.
Svein Roger og Ramona med nydelig lammemiddag, vaskemaskin og den største luftmadrassen.
Fergekaran på Brønnøysund for den beste fergeturen.
Ann Hege og familien for nybakt brød, kul gris og ferske egg.
Christian i Trondheim med husly, pizza og festlige samboera.
Gerd Inger og Kåre i Berkåk med koslig loftsrom og den beste rabarbarasuppa.
Tore i Sogndal med kaffe og pledd.
Terje Bleie og familie med den fineste og flataste plenen i Odda.
Gutta på Hovden for kjøttdeig og spaghetti og varm hytte.
Sølvgarden som spanderte tretelt.
Anna og Karl på Grindheim for nydelig senge og eplemost.
Anne og pappa Erling for fantastisk mottakelse på Lindesnes og mamma Ann-Britt for herlig middag i Kristiansand.

I tillegg:
Telespor og databonden Per for GPSbrikke sponsing og hjelp.
Arne for sykkelfiksing, NAF bok, vinflaska i Oppdal, oppmuntring og motivering undervegs.
Trond Helge for sykkelcomputer til Sigrid

Outdoor Norge for energibarar og MOVE for div utstyr.


Tusen hjertlig takk til alle andre som ikkje er nemt, men ikkje glemt.

"Det man blir rikest av i livet er ikke penger, men kontakter, venner og flotte opplevelser"

FERDIG MED 270 MIL PÅ SYKKEL

Kl 1615 i dag kom mi ti Lindesnes! Soli skein frå blå himmel og vennina/sambuar ti Nina, ho Anne og faren til Anne sto klare med plakatar, Norske flagg og sjampanje! Fyrvoktaren kom og med Nordkapp-Lindesnes boki så mi fekk skriva oss inn. Mi e komne på heimasida til Lindesnes fyr og! sjekk: http://www.lindesnesfyr.no/?page=301&menu=1&id=826

I jaor va da nest siste sykkel dag, og mi sykla 11 mil! Mi kom ti Grindheim, rett før Byremo, der mi banka på ei dør og fekk komma inn. Anne og Karl var kjempekoslege, redde opp senge og laga nydleg frukost til oss i dagtidleg. Tusen takk!

I dag va da lett å sykla 7,5 mil i sol og med relativt flat veg. På vegen ut var mi litt stille og kjende på ein litt merkeleg følelse. Eventyret er ferdigt! 32 dagar på tur, 30 dagar på sykkelsetet, med ca 8 mil i gjennomsnitt kvar dag. Totalt er heile turen på ca 270 mil!

Ikkje har mi punktert, ikkje har mi krangla, men du som mi har frose! Snø, kuling, storm og uendeleg mykje regn. Det ha regna 22 av 32 dagar!

Det mi kjem til å hugsa best og det som har gjordt turen til eit utruleg eventyr er alle dei fantastiske gjestfrie folki, nydeleg natur, mykje vær og mi har hatt da så moro! Motivasjonen har vore den tøffaste utfordringa på denna turen. Korleis skal ein klara å motivera seg til feks å sykla over Vikafjellet på 1000 moh i regn, motvind og sludd? Bussen har ledige seter og alle folk susar forbi i dei heite vasstette bilane sine, medan me er blaute til skinnet og melkesyra svir i låri. Det har vore tungt og lærerikt. Ei oppleving for livet.

No oppleve mi endå meir gjestfriheit her på sørlandet. Familien til Anne i Kristiansand har teke godt i mot oss, og mi ha fått nydeleg middag og vin. Her skal mi sova til i morgon, då vert det tog til Oslo og velfortjent fest!

18 mil igjen til Lindesnes!!

Tenk det, bare 18 mil igjen til vi e på Lindesnes. Sykkelsirkuset nærme sæ slutten...

Setesdalen har virkelig vist sæ fra si fine side. I tillegg til at det e rimelig flatt, så har været vært snill med oss. Nydelige svafjell med flotte høstfarga og lufta e kald og skarp. Vi merke at høsten e på hell og at vinteren e rett rundt hjørnet. Igår sykla vi nesten 8mil. Kom til Rysstad og der stakk vi nesen innom Sølvgarden hotell. Det va så varmt og koselig så vi blei sittanes litt og endte med først litt øl, middag,dessert, kaffe, litt mer øl og TV-titting. Og når personalet i tillegg spanderte overnatting på oss så va kvelden komplett! Vi e jommen heldig. Sjekk www.rysstadferie.no. Superkoselig plass!

Idag e det blå himmel, så det virke som det kan bli en bra dag i dag også. Målet for dagen e Sveindal. Ti mil. Nest siste dag på sykkelen. Herlig!

Haukelifjell, siste oppoverbakken !???

30.sept:
SMS:
I går gjorde me ein innsats me er krye over.
Røldal, Haukelifjell og Hovden på ein dag.
Da va tungt, men me hadde sol og etter Røldal også faktisk medvind for første gang på turen.

Nysnø, haustfargar og sol gjorde turen over fjellet til ei flott oppleving, og med haik gjennom to tunnelar fekk me pittelitt velfortjent gratis.
Heldigvis var vegen tørr, før da va minusgrader og is på sølepyttane.

Nær Hovden kom da noki folk forbi med tilhengar og inviterte oss til å overnatta inne på hytta deira.! Ja slikt seier me ikkje nei til.
So no e mi på hytta og må koma oss ned derifrå, før ute ligge snø som kom i natt.
Lindesnes e ikkje langt unda no, me gler oss til å sjå havet.

Fra Voss til Odda.

28.sept.
SMS: Vi starta tørr og blid etter ei god natts søvn innomhus.
Dro til Voss og fikk nye bremseklossa som viste sæ å ikke fungere så bra likevel.
Så mye av formiddagen gikk til å bale med sykkelen og frustrasjon over regnet som ALDRI gir sæ.
Etter middagen hadde vi god framdrift. Vi kom oss helt til Odda og fikk ligge i hagen til en koselig familie. Vi har vært litt fram og tilbake på veien videre da det e snø på Haukelifjell.
Og på kysten e det meldt kuling og regn......
Vi går derfor for fjell og snø.
Målet i dag e Haukelidgrend, 95 km over fjellet fra Odda.
Det bli tøfft.

Vått, kaldt og rått over Vikafjell

SMS 27.sept:
Detta ha vore ein av dei tøffaste dagane på heile turen!!
På 45 min var me komne på Hella og vidare derifrå til Vik.
I Vik vart me hengande på Shell for å motivera oss for fjellet i kraftig vind og regn.
Det hjalp lite, men sykkla må me om mi skal koma i mål.
So superduoen slo til, og hadde kun ein stopp frå fjorden opp til toppen og kom oss øve med eit nødskrik.
Me var so blaute at fiskar kunne levd mellom lagi med kle.
Skjelvande måtte me også bytta bremseklossar etter at Sigrid hadde bremsa med føtene ned halve fjellet.
Sia været er så trist, ville mor og far Henjum spandera hytta på oss rett før Voss, og da kan me ikkje seia nei til. So tusen takk, no e me heite og goe.
Og i måro bli da Odda!
Me nermar oss slutten på turen med stormskritt.

Kviledag i Sogn

Dette vart andre kviledagen på heile turen, og mi føler han var velfortjent og i aller høgaste grad naudsynt. Låri smiler og rompa pustar letta ut! :) Mi ha vore hjå frisøren, Sigrid ha styra med og frisert hesten sin, og mi ha sove og ete godt. Mor og far på Henja hadde flagga då mi kom og ha stellt med oss etter beste evne.

I posten hadde selskapet Outdoor sendt oss ein pakke med gode energibarar, Honey Stinger heite dei. Tusen takk! So no e mi klare og utkvilde før mi susa ut fjorden og skal opp Vikafjellet. Her ska mi klatra 1000 høgdemeter og prøva å komma oss heilt til Voss. Dei flotte værdamene på TV lovar oss kraftigt regnvær og oppimot kuling frå sør. Det er nett slik mi likar det, mi veit faktisk ikkje om noko anna, for slik har det vore mest heile turen. Rynkene rekk ikkje setta seg og vinden bles oss midt i trynet, slik at me ikkje klarar anna enn å smila.

Tru det eller ei, men om 7 dagar skal(må!) mi vera på Lindesnes! Men fyrst ventar meir av Sogn, so Hardanger, Haukelifjell og Setesdalen. Flotte område som mi gler oss til å sykla gjennom.

Å vestland, vestland når eg ser deg slik!!

Ja, for ka e vel sykling uten heftige fjelloverganga med snø og ordentlig ruskevær?? 1400 moh e no unnagjort, og det gikk over all forventning. Selv om det va kommet 15 cm nysnø, va veien fin for sykkel og vi peiste på i god driv oppover bakkan. Fjellet viste sæ i herlig høstprakt med kvite snekledde toppa og nydelige høstfarga. Men det va bikkjekaldt og på toppen måtte vi søke ly på en utedo der vi varma lilla tær og kvilte stramme lår :) Nedkjøringa va fantastisk, tok nesten pusten fra oss og mer enn verdt kvert et tråkk oppover. Trygt nede på vestlandssida i Fortun fikk vi komme inn til fru Fortuna og der fikk vi tint fråsne føtter, spist fårikål og slappa av. Herlig! Vi telta i Luster i ei grøft og idag har vi sykla først innom Sogndal og fikk en kaffekopp hos han Tore, kompisen til Sigrid. Videre utover fjorden stod Anne Britt (søskenbarnet til Sigrid)med familie og vifta med flagg og der fikk vi jaggu også en kopp kaffe. Høy på koffein va siste etappe inn til Leikanger kjapp. Og no har vi kommet hjem til ho Sigrid og her e det virkelig godt å være.

Raspeballa på menyen, dusj, badstu, kaffe og kake og fyr på peisen, fin familie med mamma Tordis, pappa Arild, bror Øystein og besten Norvald. Etterhvert kom også databonden Per innom. Vi kunne rett og slett ikkje hatt det bedre. Ingenting e som en god famile når man e ute på sykkeltur. Og i mårra skal vi bare slappe av. Tenk det! Ikkje sykle, en hel dag! Også har vi bestilt oss frisørtime, så vi skal virkelig flotte oss og fikse litt på hjelmsveis som skrik etter litt luft mellom stråan :)

Sognafjellet, 2 grader og sludd.

SMS 23.sept
Starta dagen med 3 mil frå Vågåmo til Lom .
Bollane frå det gode bakeriet på Lom gjekk lett ned.

Ligg i telt ikkje so langt frå Krossbu på 1000 moh.
Alt e bra, me storkosa oss, tross dritvær, sveitte, nasablod,
såre kne og snø.
I morgon bli Sognafjellet unnagjort og me gleda oss til fagre Sogn.

God driv opp Drivdalen til Dovre

Ni nye mil frå Berkåk i dag. På Berkåk var det Gerd-Inger og Kåre som haddde hjerterom for dei to sykkelistane. Vertskapet baud dei overnatting, laga rabarbrasuppe og kokte egg og dulla med dei som best dei kunne . Stor takk til dei.
Arne hadde lagt igjen ei vinflaske på ein sportsbutikk, denne vart med til Dovre. Teltcamping litt forbi Hjerkin i kveldinga.
I dag har dei sykkla 3 veker i lag, og vennskapet held fortsatt, ikkje verst!!! Og formen vert bedre og bedre.

Tirsdag 22. er målet ti nye mil og så får vi sjå etterkvart og dei vel den tunge vegen over Sognefjellet på over 1400moh, eller "light"varianten vidare nedover Gudbrandsdalen.........

Dovre, her kjemme mi!

Ti mil var ingen sak i går på E6 med sol og sommartemperatur! Og med haik gjennom nokre lage tunnelar før Trondheim var mi plutsleg i Trøndelags hovedstad! Her fekk mi invitert oss sjøl inn til ein kompis av Sigrid, Christian, som tok godt i mot oss. So etter enda ei natt under tett tak, er mi så rusta som mi kan bli for 18 mil med oppoverbakka mot Dovrefjell. Og værmeldingane seie det vert regn i mange dagar og minusgrader på natta oppå fjellet. So jippi, dette bli spennande! Mi kan ikkje sei ant enn at mi gleda oss.

I går va mi innom Verdalen der mi fekk tak i ein ny naprapat. Han va endå verre enn dan forrige, stakk nåler i låret til Sigrid (for å laga blødningar!! hæ??) og knakk nakken nesten rundt på Nina. Han meinte mi er galne som driv med dette utan å ha trena noko særleg på førehand og på denna årstiden. Han anbefalte mange kviledagar, men har me tid til slik latskap? ånei.

Så med godt mot salar mi no på våre trufaste stålhestar og set nasen mot Dovre. Jess!

Luksus i Steinkjer!

Da va vi kommet oss til Steinkjer. Sykla bare syv mil idag, og vi har droppa teltet til fordel for et hotellrom! Ja, førr vi kan jo ikkje risikere å bli helt teltnerda heller... Nei, takket være pappaen til Sigrid har vi no altså blitt så staselig at vi har spist herlig fiskemiddag med kniv og gaffel, drukket vin og vi lukte blomster :) Fantastisk. Vi nyt hvert et sekund og bare glede oss til å komme under dyna. Som forresten også lukte blomster. Og som e tørr! Vi finn ikkje ord førr kor herlig det her e!!

Idag har det faktisk bare regna halv dagen. Og i mårra e det meldt sol. Herrllig! Og no får vi vaska klær, tørka telt og lufta soveposa. Kanonbra! Så akkurat no e alt bare lykke. Og i mårra føles det som vi starte med blanke ark og fargestifta til.

Det e rart kordan ting snur. At et uendelig regninferno kan snu til hotell-luksus og solskinn. Vi like kontrastan som hiv oss fra helvete til himmel på null komma niks. Men akkurat no legg vi regnet bak oss og digge himmelbølgen og like tanken på at vi e over halvveis til Lindesnes og at distansen vi har sykla faktisk kan sees på en globus. Det e tøft.

Og en anna ting vi like e alle de her flotte folkan som oppmuntre oss, sende melding, kommentere på bloggen våres eller ringe oss. Det sett vi kjempepris på. Og det motivere oss! Tusen takk!

PS Mobilen til Nina er visst ok igjen :)

Det bli itj fæst uten sydvest, sjø!!

17.sept.
SMS i kveldinga:
Me regnar nesten heilt vekk, idag va me blaute ti skinnet
etter 3 km, men når valget e å grina eller le, dao ler mi!!

I dag ha mi vore på superkosle besøk ti ein familie som hadde ein
minigris som heite Rune Petrus.
Me ringde pao og fekk koma inn å eta maten vår, da va so kjekkt.
No e mi kommne rett forbi Grong, og i måro bli da Steinkjer.

Sponsa hotellrom med nogo attåt.
Da ha vore ei gulrot i mange dagar no, og vi gleda oss.!!
Ska bli nydele å turka opp både oss og utstyr.
God natt frå teltet.

Ti nye mil i dag og vi er halvveis te Lindesnes!!!

16.sept.
Våkna med et brak av at motoran starta på ferga.
Spiste frokost me fergekaran og starta med 6 kjappe mil til neste ferga.
Etter det peisa vi videre og til slutt har vi sykkla ti mil og vi har no forlatt nordlandskysten og bevega oss inn i trønderland.
Har stort sett regna, så vi va våte inn til skinnet da vi slo leir.
No har vi spist grøt og sitt med hodelykt og les blad.
Vi ber værgudan vise nåde snart, for mere regn no så får vi SVØMMEHUD.

Overnatting på ferja.

Seint 15.sept tikka denne SMS'en inn:

I dag har me sykkla 6 mil i kuling (motvind sjølvsagt) og regn og teke 3 ferjer.
På siste ferja vi kom til no fekk vi tilbod om overnatting!
Mannskapet tykkte synd i oss, då vi kom våte og kalde ombord og me fortalde
at vi skulle ligga i telt .

So no ha me fått eigen lugar, reine sengklede og dusj på ferja!!
Du og du.........Me overvelda over kor kjekke folk me møte.
I måro seie værfolket at me får meir vind og regn, men etter ei god natt
søvn på lugaren e me rusta for alt.

Det går opp og ned!

Starta tidlig idag fra Ågskaret etter en koselig frokost med Fass. Vi fikk med oss nistepakke og va på sykkelen kl åtte. Vi fikk en effektiv start på dagen, peiste på og sykla tre mil på null komma niks! Sola skinte og det va fantastisk mårrastemning langs nordlandskysten. Vi knipsa bilda og syns sykkel-livet igrunn va idyll :)

Etter en herlig fergetur med litt mat og blund på øyet blei vi litt sigen, men fortsatte syklinga. Været forsatte og vise sæ fra si beste sida og vi fikk knipsa bilda, sjekka ut en hobbybutikk og tatt en laaang lunsjpause.

No e vi kommet til Mo i Rana hjemme hos han Svein Roger (kompis til Nina) og Ramona, og vi har fått servert herlig lammesteik og friske jordbær til dessert. Nydelig! Her kunne vi gjerne vært lenger! Ingenting e som gode venna og god mat :)

Så sånn kan verden snu. Fra regn, mørke og motvind til sol, varme og medvind! Vi syns virkelig den her turen har gitt oss kontrasta. Og vi erfare at dagen kan snu fra helvete til himmel på fem minutter. Og det e de små ting som gjør at det snur. Som feks haik gjennom en tunnel, tak over hodet, en herlig fergetur eller et busskur å søke ly i når han hiv i kastan kan virkelig gjøre underverker. Vi har lært masse om kordan det e når ting butte i mot. Og at motbakka e kjip, men at det alltid kommer en unnabakke etterpå. Og etter regnvær blir det godvær. Og at det e det man velge å ha fokus på, det e sånn det blir. Og mest av alt at kontrastan egentlig e bra, det skape spenning :)

I mårra e målet Tjøtta. Det blir bra.

PS mobilen til nina er død.

REGN, REGN, REGN

13.september
Kort oppsummert dei tre siste dagane: Lofoten på ein og ein halv dag, mykje motvind og regn.
Hyggeleg besøk hjå familien Isdal/Dolmen i Lofoten, vidare med ferje frå Å i Lofoten til Bodø. Ferjemannskapet let dei bruka tørketrommelen ombord.
I Bodø gjekk dei til ei naprapat, Tone, ho knadde på dårlege kne og nakkar så blåfargen kom fram, og dei blei betre.
Laurdagsnatta overnatta dei ved Saltstraumen, og dei steikte hamburgarar på primusen med nydeleg utsikt til Saltstraumen. I dag søndag har dei sykkla ti nye mil, dei fekk haik og øl gjennom ein lang tunnel før Ørnes.
Det har regna 10 av 13 sykkeldagar til no, så det slit på motivasjonen.
Men i kveld kom dei fram til ho Fass (tanta til mor til Nina) og ho tok vel imot dei med tente stearinlys og heimelaga pizza.

I morgon tidleg startar dei opp igjen og skal ta ferje til Kilbogshavn før dei kanskje når MO i Rana, som er målet for mandagen.

Det buttar imot og dei slit med motivasjonen.

10.sept.2009
Det bles og regnar rett imot og jentene slit litt med motivasjonen, men det er i motbakke det går oppover og dei har henta fram sitt hemmelege våpen: Teltpoesien.
SMS frå ein hage i Lofoten der eigaren IKKJE ??? flagga for dei to sykkelistane:

"Det er vind og vått, og i dag har det derfor gått trått.
Eit kne er ilt for pompel og pilt.
Nokre dyre vottar borte blei, vinden bles dei huihei.
Lofoten viser si gråe side, men me prøver å vera blide.
Bak skyi e soli alltid der, og i morgon håpar me på bedre vær.
Før denna turen e eit eventyr, som på alle måtar oss utfordringar byr.
Teltpoesi på sitt besta, utruleg kva ein får til med samelesta."

STORM!!

Bruedn e stengde, ferjedn innstillte og mi bles av vegen!

So i dag ha mi opplevd dan fyrste nordnorske hauststormen. Heftigt! So mi va godt førtvila, då mi ette 5 mil bles av vegen, kræsja i kvarandre og låg i grøfti, kliss blaute og førblesne. Motivasjonen hang i ein tynn tråd. Da va faktisk ikkje mogleg å sykkla. I tillegg til vinden som råsa, piska regnet og trailervinden fekk oss til å sjangla som fyllika på dei tunge sykklane. Gode råd var dyre.. skulle me slå opp teltet og søka ly? Me fann eit einsle hus, men ingen opna når mi hamra på døri.. ut att i vegen, der kom da ein kassa bil. Mi vifta me armane og fekk han ti å stoppa. Mi stoppa rett mann, han va som sendt frå himmelen. Han hadde plass ti oss og syklane, han hadde 3 Statoilkoppa på deshbordet så me fekk kaffi og bolla på nærmaste stopp. Vinden blei faktisk so galen at han hadde problem me å holda bilen på vegen. Hina deg! So mi sat faktisk på heilt ti Sortland. Over Tjeldsundbrua var det 23 m/s. Her i Sortland ha Nina ein grandonkel som bur, han Jan og ho Ranveig, so mi ha fått husly her i stormen. Dusj og go kveldsmat ha mi og fått. Flott!

So livet snudde frå heilsvart ti lyserosa på kort tid. Spennande og hygglege folk øve alt!
Mi ha snakka ein del om turen i dag.. e da lov å haika når været e så dårleg.. kva e reglane for denna turen? Men reglane laga mi jo sjølve, og i dag va da nødhaik. Og Norge på langs er 250 mil og med alle våre avstikkarar, Tromsø, Lofoten og Vestlandet blir det over 290 mil. Så me har jo litt å gå på. So vegen vert til når me syklar og kva som skjer med oss, vind, vær og folk på vegen veit me heldigvis ikkje. Det er det som gjer denna turen til eit slikt eventyr.

Tuusen takk kjære Leif for turen, du er dagens helt. Han driv eit selskap som heiter www.arcticmarine.no

I måro skal det (berre!) vera kuling, so mi skal vel fortsetta ut Lofoten. Hurra for sykkeltur i september! :)

10 mil fyrste dag etter kviledag i Tromsø.

SMS fra Fossebakken:
Da va vi igang med syklinga igjen. Og idag har vi sykkla 10 mil! Starta roleg med flat vei, etterhvert kom bakkan. No har vi slått leir ved Fossebakken. Har spist et herremåltid med reinskav og potetmos og no nyt vi stillheten med muffins, kakao og donald. Kan ikkje hatt det bedre!
Nina og Sigrid

Himmelske hviledag!!!

Åjåjåj, no har vi hatt en fantastisk dag. Våkna opp etter ei god natts søvn i seng og starta dagen med en rolig frokost. Så kom pappa Lars-Eirik hjem fra jobb med bil og vi farta rundt og fikk gjort litt ærend som å fikse litt på syklan våres, innkjøp av div småting og reparert en leatherman. Og så hadde mamma Tove reservert en times massasje til oss! Dyp muskelmassasje va på menyen, og dypt blei det! Det svei! Låran og rumpen våres e jo en smule støl, så det va virkelig det vi trengte!
Etter en times massasje blei det middag i timoteiveien og vi fikk servert stekt sei. Og så kom masse naboa og det blei kake (som ho besta har bakt) og kaffe.
Naboan Jan-Arne&Solveig, Wenche&Margrethe og Geir&Tove&Stein, onkel Frank og guttan Magnus og Sigurd va også der. Takk for at dåkker kom innom! Det va kjempestas!

No har vi altså spist så godt og fått så godt stell at hvis det fortsette på den her måten kommer vi nok ikkje til Lindesnes med det første... Men det her va virkelig det vi trengte og vi e no godt rusta til neste etappe på sykkelen.

Tusen takk til alle dåkker i Tromsø som har gjort oppholdet her helt uforglemmelig!

Kaaanskje kommer Kongen... Hit til middag her i dag..

Ikkje kongen, MEN go mat av alle slag e da her i Tromsø! Mi vart fyrst møtt av far, onkel, syskenbarn og bestao med suppestopp og øl ned frå bakkane nær Tromsø, med stor plakat: VELKOMMEN TIL TROMSØ NINA OG SIGRID! (som tante Karina har laga!) Mi vart so rørde at tåredn nesten kom ti syne.

So blei da dusj og 3 rettars middag i Timoteiveien hjå mor og far Engelsen/Sleipnes. Kongekrabbe, grilla tørrfisk, molte, blåbær og vin! Da kan mi vel kalla ei gulrot som mi ha sett fram til, etter 530 km på sykkel på 6 daga.

I måro ha mori ti ho Nina bestillt massasje ti oss! Ho fekk nesten bakoversveis når ho såg dei opphovna låri våre. So da bli ein kanonbra fridag her i Tromsø i måro.

Mi e jammen heldige! Hurra for eit fantastisk liv!

Regn og skodda, mi smile lell :)

I dag ha mi kjempa oss opp Kvænangsfjellet, ikkje så høgt, rett over 400 moh, men bratt! Og det er tungt med over 25 kg på sykkelen. Det regna og var slik skodda at me kunne knapt sjå håndi føre oss. Resten av dagen ha da og regna jamnt. Mi kan nesten ikkje gå, låri e knallharde, og rompa ser ut som ein usteikt hamburgar. So HERLE! Mi ler oss i hjel av alt som e artigt, som feks at mi nesten ikkje kan gå, alle dei kjekke folki mi møte og av at folk meina mi e galne som gjere detta på denna tiden av året.

No etter å ha sykla 11 mil i dag, ringte mi på ei dør, før å spyrja om mi kunne telta i hagen... Og vips, no site mi her i ein go sofa, ete heimelaga pizza og nyte superkosle selskap me Monica, Ronja og Scotty (hunden) som bur her! Som sendt frå oven! :) Hurra!

I morgon bli da to ferje og (berre) 7 mil til Tromsø, der heile familien til Nina ventar. Mi gler oss :)

12 mil! Ny rekord!

Vi våkna etter ei god natts søvn innomhus og fikk servert frokost av han Eirik. Sykkeldagen starta veldig bra med kanonfint vær og nydelig utsikt over Altafjorden. Vi stoppa og tok masse bilda, tok en lang lunsjpause i solsteiken og fortsatte videre innover langfjorden. Som viste sæ å være veeeldig lang. Men vi gassa på. Utover kvelden blei lyset helt utrolig flott. Himmelen va helt rosa og fjellan speila sæ havet. Vi blei helt bergtatt og knipsa enda flere bilda. Når klokka va blitt seint kom vi til Badderen og møtte en gammel mann på sykkeltur i duskregnet og han viste oss en kjempefin leirplass ved elva. Så i skumringa satt vi opp leir og så på sykkelcomputeren at vi hadde sykla 12 mil!! Ny rekord!

Alta og sår i rumpa!

Jess! Då var me i Alta, og her har broren til Nina, han Eirik, diska opp med biff! Mi ha og fått låna vaskemaskina for å vaska sykkelbukse. Bli ekkle greie etter mange tima på sete. :) Ein dusj gjorde og underverk etter 3 dagar, og med aloe vera i rompa, klarar me fint å fortsetta i morgon.

I dag ha mi hatt ein knall hard dag med MOTvind over Sennalandet. Det gjere noko med motivasjonen når ein har 6 km i timen på flata med 180 i puls.(ja, har pulsmålar!) Men på slutten mot Alta kom det nokon nydlege nedoverbakka, og me kom oss i mål. Herle!

Tross regn, såre romper og motvind, så storkosa mi oss. Det er utruleg flott natur, mykje dyreliv, og så mange spennande folk å snakka med på vår veg.

Mi ler mykje og det er lika kort mellom oppturar og nedturar som det er oppoverbakkar og nedoverbakkar. Spennande!

Følg med oss og legg gjerne inn kommentarar, det tykkjer mi er stas.

Ps: Sigrid har mobil igjen!

2.september. Andre sykkeldag.

Denne tekstmeldinga tikka inn i kveldinga:
I dag har me sykkla nesten 10 mil!!!
Starta tidleg og fekk 6 raske mil før lunch. Etterpå kom regnet og oppoverbakkan, men vi e superfornøyd med dagen.
Vi ligg no i teltet og har spist taco. Ellers lufte vi såre rumper og ser frem til ei god natts søvn.
I morra e målet Alta.
Hilsen Nina og Sigrid.
PS: Mobilen til Sigrid har drukna i regnet, men som ekte sykepleiera driv vi gjenopplivning og har trua på liv igjen.
God natt fra oss.

1.september.Fyrste sykkeldag

Jentene rapporterer fra mobil.
Med 190 i puls og 25 kg på sykklane er duoen i gang med turen.
Kjempefint her oppe med masse reinsdyr, flotte vidder hav så langt vi ser.
Dei fortel at dei vart kjende med ein herleg same, og ellers snakkar dei med alle dei treffer langs vegen. Så framdrifta har berre vore vel 66 km fyrste dagen, og allerede er dei såre både her og der. No har dei funne seg ein fin teltplass, bada i elva og et fruktsuppe og ser lyst på livet med nyinnkjøpte samelestar. I morgon skal dei starta veldig tidleg, far til Nina melder om store nedbørsmengder på ettermiddag.
I dag har dei forresten bestått den stor tunneltesten, ved å sykkla 212 m under havet og 6,8 km lange nordkapptunnelen.

På plass på Nordkapp

31.august 2009.

Jentene melder på mobil at dei er klare til fyrste sykkel etappe fra Nordkapp og sørover i morgontidleg. Veret er fint og dei skal overnatte på Nordkapp- platået i telt i natt.
Dei gler seg til å ta fatt på turen. Følg med!!!

Dagen før dagen!

Da e det blitt dagen før dagen!

Herregud, kan ikkje tru at vi i mårra befinn oss på nordkapp. Det her e jo egentlig helt sykt! Vi har begge vært rimelig opptatt den siste uka, så pakking og innkjøp blei gjort i siste liten. Men no e vi ferdigpakka og klar til å vende nesa nordover. Og vi e begge enig om at å pakke til fem uke på sykkel ikkje e lett. Vi har måttet skjære ned til beinet. Så reine sokka blir det ikkje hver dag. Igrunn blir det vel ikkje så mange reine sokka:) Vi får klare oss med tre par. Og satse på klesvasking underveis. Og på yr e det meldt 16 grader og lettskya vær i mårra. Det e godt sykkelvær!

Men no e altså alt klart. Og vi, vi e vel igrunn også klar. Så klar man kan bli til fem uke på sykkel. Førr kordan vet man at man e klar til no sånt? Vi smile vi! Fra øre til øre!

Ei uka igjen til start!!

Ei uka igjen til vi sett oss på flyet mot nord med fullstappa sykkelveske og sommerfugla i magen. Tenk det, fem uke på sykkel mellom bakkar og berg, over fjell, langs kyst og gjennom vidder. Fem uke i telt. Fem uke fremover. Fem uke på vei. Fem uke oppover. Fem uke nedover. Fem uke, to jente, to sykla. Det kommer til å bli kanonbra. Men også veldig tøft. Ingen av oss har særlig med sykkelerfaring, så på mange måta e jo det her totalt galskap. Og det e vel kanskje nettopp det som driv oss til å gjøre det. Galskapen. Kombinert med et mål som vi mene e overkommelig. No e vi så spent at vi nesten boble over. Og vi glede oss sånn til å bare komme igang!

Vi kommer til å oppdatere bloggen underveis, men vi har jo ikkje særlig med tilgang til internet, så hver dag blir det nok ikkje. Men vi har med oss en GPSbrikke (sånn som bøndern har på sauan sine!) sånn at alle til en hver tid kan se kor vi befinn oss. Du finn linken nederst på sida. Du må bare logge dæ inn med brukernavn og passord.

Vi blir kjempeglad for kommentara, så bare fyr løus!!

Oi! no nærma da seg avreise på dan store sykkelturen!

Nina og Sigrid skal sykla Noreg på langs, frå Nordkapp til Lindesnes. Mi startar 1. sept og må vera i mål før 5 okt. Dette bli 5 spennande veke med sykkel, telt og primus. Følg med! Mi gler oss :)