Å vestland, vestland når eg ser deg slik!!

Ja, for ka e vel sykling uten heftige fjelloverganga med snø og ordentlig ruskevær?? 1400 moh e no unnagjort, og det gikk over all forventning. Selv om det va kommet 15 cm nysnø, va veien fin for sykkel og vi peiste på i god driv oppover bakkan. Fjellet viste sæ i herlig høstprakt med kvite snekledde toppa og nydelige høstfarga. Men det va bikkjekaldt og på toppen måtte vi søke ly på en utedo der vi varma lilla tær og kvilte stramme lår :) Nedkjøringa va fantastisk, tok nesten pusten fra oss og mer enn verdt kvert et tråkk oppover. Trygt nede på vestlandssida i Fortun fikk vi komme inn til fru Fortuna og der fikk vi tint fråsne føtter, spist fårikål og slappa av. Herlig! Vi telta i Luster i ei grøft og idag har vi sykla først innom Sogndal og fikk en kaffekopp hos han Tore, kompisen til Sigrid. Videre utover fjorden stod Anne Britt (søskenbarnet til Sigrid)med familie og vifta med flagg og der fikk vi jaggu også en kopp kaffe. Høy på koffein va siste etappe inn til Leikanger kjapp. Og no har vi kommet hjem til ho Sigrid og her e det virkelig godt å være.

Raspeballa på menyen, dusj, badstu, kaffe og kake og fyr på peisen, fin familie med mamma Tordis, pappa Arild, bror Øystein og besten Norvald. Etterhvert kom også databonden Per innom. Vi kunne rett og slett ikkje hatt det bedre. Ingenting e som en god famile når man e ute på sykkeltur. Og i mårra skal vi bare slappe av. Tenk det! Ikkje sykle, en hel dag! Også har vi bestilt oss frisørtime, så vi skal virkelig flotte oss og fikse litt på hjelmsveis som skrik etter litt luft mellom stråan :)